Michal Wunderlich
11.06.1973
Fra Uherské Hradiště, Tsjekkia
“Jern, egentlig stål er et fantastisk materiale. Det er mulig å lage fra det nesten alt – fra spiker over maskingevær til statue. Jeg skaper statuer..” – Petr Cisarovsky, tsjekkisk smed og skulptør
Faren og bestefaren min var smeder, og allerede som barn elsket jeg å bli med dem i smia og se på den glødende essa og hvitt stål. Jeg likte hvordan hardt og seigt materiale etter oppvarming endret seg til plastilin. Hvordan det endrer form under hammerens slag. Og at etter bråkjøling er det samme materialet igjen like sterkt og hardt som først – eller enda mer.
Det avtrykk av menneskearbeid. Det er akkurat som skulptørens/billedhuggerens arbeid. Med masse verktøy, meisler, dorer osv. gir du metallet ny form. Og det adlyder deg..
Du har nesten lyst å røre på det – som en skulptør med bar hånd undersøker et ansikt som han hogger. Dessverre er det slik at vi smedene ikke kan det. Det er nødvendig å holde en skikkelig avstand fra det glødende metallet – og prate med det bare gjennom instrument og tang. Det er en sperring, barriere.. Eller magi??
Faren min var overbevist at smeds arbeid er for tungt, krevende og for farlig. Han ønsket seg å ha en ingeniør av meg.
Så etter ungdomsskolen gikk jeg på en teknisk skole og rett etter den på et teknisk universitet.
Men.. studium underholdt meg ikke så mye. Karakterer var gode. På videregående var jeg blant de beste. Men universitet var en annen grad. Massevis av lærestoff. I stor grad kjedelig. For krevende for minne. Masse pugging. Jeg hatet det..
Det var ikke noe for meg. Jeg følte meg dårlig der. Jeg gikk til bunns i» jeg blir ikke en ingeniør». Den forestillingen at jeg sitter i kontoret og regner noe inntil pensjon..
Etter 3 semestre med alle kurspoeng gikk jeg tilbake hjem og bestemte meg å opprette egen smie. Begynnelsen var tung. Faren min ønsket seg å gjøre yrket motbydelig for meg. Han ville at jeg skulle gå tilbake på universitet. Vi jobbet 10-12 timer hver dag. Inkludert lørdager. Og jeg lærte meg de ferdighetene som jeg ikke klarte. Mange nytteløse forsøker. Massevis av materiale som gikk rett i skrothaugen. Men jeg ga ikke opp. Etter flere måneder komm de første gode resultatene. Ting som faren min var ikke skammet over. Jeg begynte å kjøre rundt på markeder. Fra sted til sted. Jeg samarbeidet med håndverks butikker og gallerier. Etter hvert kom de første kundene til smien min. Etterpå den første arkitekten som ønsket et samarbeid. Smia vokste opp og fikk et godt navn i området – da kom det et tilbud til å undervise i smedfaget som ekstern ansatt på en håndverksskole. Plutselig var det så mye å gjøre at jeg måtte ta inn de første arbeidstakerne.
Etter et par år ekspanderte firmaet så mye at vi måtte låne en fabrikkhall 17 x 19 m. Og ansette 5 nye personer + samarbeid med de tidligere studentene mine som opprettet sin egen smie. Vi fokuserte på byggebransjen – porter, rekkverket, gjerder osv. En god del av oppdragene ble laget på bestilling til utlandet – Østerrike, Tyskland, Frankrike, Slovakia.
Jeg selv er veldig glad i restaurering til. Det var spennende å oppdage hvordan forfedrene våre kunne lage så perfekte ting med så “uperfekte” verktøy og utstyr. Jeg gikk på 1,5 år kurs ved kjemisk universitet i Praha – VSCHT Praha – med fokus på kjemibehandling i metall restaurering.
Fra 2008 ble jeg styremedlem av tsjekkisk smed forening – jeg var ansvarlig for samarbeid med smedsskoler.
I 2011 ble vi invitert som gjest til NM i smiing i Odda. Vi presenterte den tsjekkiske smiing med stor suksess og to av norske smedene besøkte meg flere ganger i Tsjekkia og gikk på et par kurs i smia mi.
En dag spurte meg Leiv Rune Jordal om jeg ville bli lærer i smedfaget i Norge.
Først kunne jeg ikke forestille meg å forlate smia mi i Tsjekkia. Noen uker senere begynte jeg tenke på det igjen: Du, du er nesten 40 år – kanskje det er på tid å prøve noe nytt før du blir en pensjonist?? 😅
Etter et år med tvil, tok jeg og kona mi vår 9 år gamle datter på en reise til Odda – for at hun kunne bestemme seg om vi kan leve fint der. Og hun, som vi, forelsket seg i Odda – i de dramatiske fjell, fosser, innsjø og den råe elva. Det var bestemt..
Michal Wunderlich
Tildelte priser i løpet av mitt opphold i Norge:
1. pr. – Husfildstevlinga ved Dyrskun 2017 – eggverktøy
1. pr. – Husflidsutsutstillinga ved Dyrskun 2019 – kunstsmiing
Stimuleringsprisen Husflidsutstillinga 2019
1. pr. Norgesmesterskap i smiing – 2019
2. pr. Nordisk mesterskap – Island 2022